Borger og slott i Spania

Blant de spanske monumentene har borger en spesiell plass. Som vitner til århundrer av historie, har murene beholdt sin skjønnhet, selv om mange nå er ruiner. De er i ulike stilarter, fra romansk til renessanse og har dessuten en egen "personlighet" som man ikke finner maken til utenfor landegrensene.

Antall borger og slott i landet var på ca. 10 000 sent i middelalderen. I dag er listen 2500. Slottenes grad av restaurering varierer mye men alle har til felles at hverken byggemåte eller stil er ødelagt.

Levemåten, kriger og omgivelsene rundt har satt sine spor. I mange tilfeller ble de redusert til ruiner men de ble ikke endret på. De er blitt en del av landskapet. Ikke bare fordi det er så mange av dem eller fordi bygningene som regel ligger i et vakkert landskap men også på grunn av forholdet de har til sine omgivelser, de går ofte i ett med dem.

Borgene var av slik betydning at hele regionen midt på fastlandet ble kalt Castella og senere Castilla ( Borglandet ). De fleste spanske borgene har derfor lite til felles med de andre europeiske; det spanske slottet er bygd for kamp og er derfor forskjellig fra de aristokantiske slottene eller i Europa.

Dette er et av de mest karakteristiske trekk og det som rasket tiltrekker seg oppmerksomheten. Like betydningsfullt som slottets utseende er de historiske detaljene. Veldokumenterte hendelser og "heltmodige" gjerninger og ugjerninger har foregått på alle slottene.

Historien bak spanske borger er historien om "gjenerobringen". Åtte århundrer med harde og ugjevne kamper mot maurisk domonans på fastlandet holdt folket opptatt fram til nyere tid og renessansen.
Under gjennerobringen ble det reist tusenvis av festninger for å slå tilbake motangrep.

Straks den mauriske trusselen var borte ble festningene baser for adelsfamilier som sloss mot sine naboer. Enkle firkantete tårn og lange murer er typiske for disse festningene som representerer mer styrke enn bekvemmmelighet.

Det 15. århundre var den store tiden for adelens festninger. Det var fremdeles viktig å ha forsvarsevne. Massiive, tykke murer med runde tårn og skyteskår for munnladningsgevær, ga beskyttelse mot artilleriets nye trusler.

Men samtidig førte en ny interesse for bygningens skjønnhet til mer symmetriske anlegg med dekorative detaljer som ikke sjelden hadde mauriske motiver.

Da en sterk sentralmakt tok ledelsen i det 16.århundre sank de lokale stormennenes makt og den lange tradisjonen med festningsverk i Spania var slutt.

Det spanske ordet "castillo" ( slott, borg, festning ) kommer fra det latinske "castrum" og "castellum" og beskriver et befestet sted som er formålstjenelig til forsvar mot mulige fiender, blant annet på grunn av plasseringen.

Siden oldtiden har disse bygningene eksistert, beskyttet av murvegger, vollgraver og andre befestninger på strategiske plasser eller ved grensene for å beskytte et territorium eller en lensherres område. De spanske borgene var både militære og sivile bygninger som det fantes mange av i middelalderen. Militærfestningene var spredd langs kysten og fungerte som vakttårn.

De sivile festningene ble brukt til forsvar og bosted for lensherrene i et distrikt. Begge typer hadde stort sett enten firkantet eller rund form med en dør høyt over bakkenivå slik at den eneste ankomstmuligheten var over en mobil trappegang. Ut i fra dette utvikley de spanske slottene seg.

Spesielt viktig var hovedtårnene der husets herre bodde. Dette tårnet var det siste tilfluktsstedet som fremdeles kunne forsvares dersom resten av bygningene falt i fiendens hender. Rundt dette tårnet fantes tårnmurer som enten var firkantete eller runde, det kom an på terrenget. Langs murene sto enklere bygninger som ble brukt som stall, kjøkken, lager etc.

I sentrum sto gjerne en brønn og i hjørnene var det tårn for å gjøre forsvaret enklere. Tårnene var runde i motsetning til hovedtårnet som var firkantet. Øverst, på innsiden av murene fantes en vektergang, beskyttet av brystvern med murkroner og skyteskår. Atkomsten til festningen skjedde over en vindbro eller trappegang siden slottene ofte var omkranset av grøfter eller vollgraver. I tillegg hadde noen slott en lavere mur utenfor tårnmuren.

Historie

Romerne bygde sine "castelli" borger på fastlandet for å forsvare mot angrep fra sine fiender. Dette var en festning oppført på et strategisk sted til forsvar av militære leire, kyststrekninger, veier og kolonier. Selv om ingen av disse er bevart, har studier vist at de hadde mange av de karakteristiske trekkene som middelalderborgene.

Disse romerske bygningene hadde en uregelmessing form for å kunne tilpasses naturen rundt og firkantete hovedtårn med sterke vegger i flere etasjer og tårn med murkroner øverst.

En mindre imponerende og ganske vag referanse til disse bygningene finner man i de første århundrene av middelalderen i form av militære og sivile hovedtårn som de spanske slottene utviklet seg mer direkte fra, med sterke murer som var omtrent ti meter høye.

Det eldste eksemplet dateres seg fra det 9. århundre. Litt senere dukker en type "blandet" slott opp. Disse ble brukt både sivilt og militært og var gjerne boligen til for eksempel en lensherre som hadde en privat del av bygningen. Til å begynne med var var de hjemlige forhold temmelige primitive. Å bo sammen var ukomfortable og beboernes rom var adskilt med enkle forheng.

I tidens løp fikk disse festningene en stadig økende grad av luksus. Dette skyldtes ikke bare utviklingen men også makten og prakten til de adelige som bodde her.
De var på sitt beste i det 14. og 15.århundre.

I land dominert av islam fantes et stort antall befestete palasser som ble kalt "alcazares"
( arabiske slott ). Disse mauriske fortene i Spania liknet i stor grad på de kristnes. Forskjellen er fraværet av hovedtårnet, da tårnene på de mauriske slottene var like høye. Dessuten hadde de solide indre forsvarskretser. Typisk er også "albacar" et stort område i forbindelse med slottet også omgitt av en mur der landsbyens folk og deres dyr kunne søke tilflukt under angrep.

I disse festningene hadde maurerne underjordiske ganger som førte til utkikks tårnene utenfor inngjerdingen. Arabernes militære arkitektur og system kom til de kristne med mudejarstilen, en blandet stil som er godt bevart i hele Spania. Av de spanske borgene er den militære modellen kanskje den mest typiske oppført under de kristnes framgang som begynte i nord og sakte spredte seg til det siste mauriske tilfluktssted i den sørligste delen, Granada.

I de nye gjenerobrete regionene bygde de kristne slott i en streng stil i det 9. 10. 11. 12 og det 13.århundre. De var imponerende eksempler på romansk militær arkitektur og deres eneste formål var å forsvare gjenerobringen. Mange av disse tilhørte religiøse militære ordener. I løpet av den romanske perioden fantes det ingen by eller kolonisasjon som ikke hadde sin festning eller i det minste en sterk mur rundt området.

Etterhvert som den kristne innflytelsen vokste og en ny kunstnerisk erkjennelse spredte seg i form av den gotiske stil, begynte spanske slott å se mindre krigerske ut og utviklet seg mer til en residens og palassliknende modell. Det gotiske slottet er ulikt det romanske, fordi det er større, har mer eleganse, rikdom og dekorasjoner. Og på grunn av antall vinduer og våpenskjold.

De katolske monarkene Isabel og Fernando erobret det mauriske tilfluktsstedet på fastlandet i 1492. Det var omtrent på den tiden i det 15.århundre disse berømte monarkene bestemte følgende: "Vi gir herved ordre om og krever at de gamle befestete slott og alle andre festninger som er oppført og som vil bli bygd i fremtiden på vår jord skal rives ned og jevnes med jorden".

Denne ordren ble bare delvis utført men de "krigerske" slottene ble historie. De tidligere beboere fant andre utfordringer i erobringen av land i Amerika. Mange slott ble private residenser, andre ble kongelige eiendom og fikk et stort antall militært personell som gjorde tjeneste som slottsforvaltere.

Fra det 16.århundre ble de fleste av disse bygningene forlatt og de forfalt. I dag har Staten restaurert flere viktige bygninger og interessen for slottene øker. Et eksempel på dette er arbeidet til "Slottenes Venneforening" som ble opprettet for å verne om verdien av denne arven. En arv som kombinerer historie, skjønnhet og legender. Dessuten står de som symbol for en spesielt viktig periode i spansk fortid.

La oss se på et lite utvalg av de spanske borgene:

Cuellar i Segovia
Coca og Alcazar i Segovia
Simancas i Valladolid
Penafiel i Valladolid
La Mota i Valladolid
Olite i Navarra
Belmonte i Cuenca
Alcazar i Toledo
Bellver på Palma de Mallorca
Peniscola i Castellon

< tilbake