|
OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
 |
|
SPANSK
- HISTORIE - DIKTATURET |
|
SPANIA - HISTORIE - KULTUR |
Diktaturet
I 1923 utnevnte kong Alfonso Barcelona styrkenes
øverstkommanderende Miguel de Rivera til regjeringssjef. Han
suspenderte umiddelbart grunnloven, oppløste parlamentet og
ønsket å styrke stillingen til kongedømmet, kirken og de
væpnede styrker.
Inspirert av av den italienske fascisme forbød han de radikale
fagforeningene og opprettet bedriftsforsamlinger "sindicatos
libres" som var under kontroll av myndighetene.
Primo de
Rivera inngikk også en særskilt vennskapsavtale med Mussolinis
Italia og selv om Spania ikke kopierte det fascistiske
systemet fikk den italienske fascismen i denne perioden økende
tilslutning i de væpnede styrker.
Etter mønster av Italia satte Primo de Rivera også i gang
veldige offenlige byggearbeider, spesielt jernbaner og veier.
Spania gikk inn i en kraftig økonomisk ekspansjonsperiode men
politikken førte til store underskudd i de offentlige
budsjetter.
Og da den internasjonale økonomiske deprasjonen
slo til i 1929 ble landet meget hardt rammet. Promo de Riveras
stilling ble svekket og han ble også mindre populær i de
væpnede styrker fordi han ignorerte det tradisjonelle opprykk
systemet i sine offisers utnevnelser.
I 1931 bøyde kong Alfonso seg for de økende kravene om Primo
de Riveras avgang. Etter et kort militært mellomspill som for
øvrig liberaliserte landet ble det avholdt kommunevalg i april
1931. Venstre partiene vant med overveldende majoritet.
Kong Alfonso forlot landet to dager etter valget og den annen
republikk ble proklamert den 14.april. Liberalerne tok
regjeringsmakten og ledet fram til parlament valget i juni
samme år.
Sosialistpartiet PSOE som støttet seg på den faglige
landsorganisasjonen UGT ble valgets store seierherrer og
dominerte den nye regjeringsdannelsen.
Forspill
Den nye nasjonalforsamlingen vedtok en ny radikal grunnlov der
det het at Spania var en demokratisk republikk for arbeidere
av alle klasser. Lovgivningen svekket kirkens makt vesentlig,
ekteskap og skillsmisse kunne gjennomføres uten kirkelig
sanksjon, utdannelse ble verdsliggjort.
Da Toledo biskopen
protesterte og kalte det en republikanske seier "en triumf for
fiendene av Jesu Kristi rike" førte det til kraftige
anti-klerikale opptøyer der 150 kirker ble brent.
Republikaneren Manuell Azana overtok i desember 1931 ledelsen
av en regjeringsallianse mellom sosialister og radikale
liberalere.
Anza regjeringen slet med en rekke store utfordringer. Dels
møtte den økende krav om regionalt selvstyre, dels ønsket den
å gjennomføre en jordreform som provoserte godseierne og dels
ble den stadig konfrontert med den anarkist dominerende
arbeider bevegelsen.
Sosialistpartiet og dets landsorganisasjon hadde eksistert
siden 1870-tallet men hadde fram til valgene i 1931 ført en
forholdsvis beskjeden tilværelse, fordi arbeiderbevegelsen var
dominert av de radikale strømningene, anarkisme og
revolusjonær syndikalisme.
Sosialistisk regjeringsdeltakelse
innebar med andre ord ikke automatisk noen fred mellom
arbeiderbevegelsen og regjeringen.
Azana kom separatismen i møte ved å gi delvis indre selvstyre
til Catalonia og Galicia. Jordreformen i 1932 konfiskerte 200
millioner dekar jord fra kongelige og adelige eiendommer,
stort sett uten erstatninger for eierne. Jorda ble delvis
statseiendom, delvis fordelt til fattigbøndene.
Effektene av jordreformene og andre økonomiske reformer var
begrensende. Fordi den internasjonale økonomiske krisen
fortsatt virket sterkt i Spania som i andre land og dels fordi
de radikale arbeider gruppene mente Azana ikke gikk langt nok.
Tildelingen av jord gikk for langsomt.
En rekke opprør på
landsbygda førte stadig til konfrontasjoner og blodige
represalier.
Også høyreorienterte hær offiserer gjorde opprør. General
Sanjurjo ledet i 1932 garnisonene i Madrid og Sevilla i et
mislykket forsøk på å ta makten.
Samtidig organiserte de
høyreorienterte seg under Gil Robles ledelse. Robles var
sterkt inspirert av italiensk fascisme og organiserte
falangistpartiet som en privat militær organisasjon.
Opprør, represalier, arrestasjoner og konflikter førte til
stadig større isolasjon av Azana regjeringen og ved valget i
november 1933 tapte de republikanske og sosialistiske
partiene, blant annet på grunn av valgboikott fra de radikale
fag organisasjonene.
Høyre partiene vant og Lerroux dannet
regjering med støtte av Gil Robles` CEDA allianse.
Den nye regjeringen fikk et like turbulent liv som sin
radikale forgjenger. Den ble klemt mellom Gil Robles fascister
og arbeiderbevegelsen som ble radikalisert gjennom alliansen
mellom sosialister og anarkister.
En regjeringskrise i 1934
førte til regulært opprør og hæren ble sendt mot opprørets
sentrum, Asturias. De ledende offiserene var generalene Yague,
Goded og Francisco Franco. Mer en 1400 mennesker ble drept og
vel 30.000 fengslet.
En ny regjeringskrise ble utløst våren 1935 da regjeringen
omgjorde de mange dødsdommene mot opprørerne til fengsel.
En
ny regjering ble dannet, fortsatt med Lerroux som leder men
styrket med en rekke fascistiske statsråder. Gil Robles ble
krigsminister.
Robles utnevnte Francisco Franco til sjef for generalstaben.
Ytterligere en regjeringskrise etter en korrupsjonsskandale
rystet regjeringen i oktober 1935.
Gil Robles ventet å bli ny
statsminister og trakk seg fra regjeringen da Lerroux ble
erstattet av sin venn Porlela Valladares. Regjeringen manglet
imidlertid parlamentarisk støtte etter at Robles trakk seg og
utlyste ny valg den 16.februar 1936.
Under navnet Folkefronten
vant de åtte sosialistiske republikanske partiene valget.
Kilde;
Tour Spain |
< tilbake |
|
|
