|
OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM
|
 |
|
SPANSK
- HISTORIE - SPANIA INN I DET 20 ÅRHUNDRE |
|
SPANIA - HISTORIE - KULTUR |
Inn i det
20. århundre
Det var et turbulent Spania som tok skrittet inn i
20.århundre. Liberale, parlamentariske politiske bevegelser
hadde utviklet seg siden den folkevalgte forsamlingen Cortes i
1812 ga landet en liberal grunnlov.
Liberalerne som oftest
også var republikanere lå stadig i kamp om makten med
konservative, autoritære bevegelser. Under perioder med
stridigheter og senere forening mellom liberaler og
konservative, tråde gradvis andre aktører inn på den spanske
politiske arena.
Den ene var den stadig mer pågående regionale
nasjonalismen, spesielt i Catalonia og Baskerland.
Den andre var den spanske arbeiderbevegelse som var preget av
sterke radikale strømninger.
Den europeiske anarkismen fant
grobunn i spansk arbeiderbevegelse, trolig og fordi den
sosiale nød var meget stor og fordi arbeiderbevegelsen mindre
enn i de fleste andre land kunne påvirke det politiske liv
gjennom politiske forhandlinger og parlamentarisk deltagelse.
Spanias politiske historie de første tre- ti.år av vårt
århundre domineres av stridighetene mellom konservative og
liberale politiske krefter, de væpnede styrker og den radikale
arbeiderbevegelse. De væpnede styrker var i utgangspunktet
ikke en konservativ faktor i spansk politikk.
De var i stor
utstrekning ledet av kastiljanske offiserer med tilknytning
til de liberale. Den økende spenning som fulgte av konfliktene
mellom den ytterliggående arbeiderbevegelsen og politiet
skapte imidlertid en økende konservatisme også i hæren.
Anarkist anslaget mot Martinez-Campos, hær sjefen i Catalonia
i 1883 og terror drapet på den konservative regjeringssjefen
Canovas i 1897 akselererte den utviklingen.
Etter nederlaget
mot USA i 1898 utviklet det seg også sterke følelser mot de
liberale i hæren, fordi de liberale var sterkt kritiske til de
væpnede styrkers innsats i den siste kolonikrigen. Hæren ble
med andre ord gradvis mer og mer konservativ og autoritær.
I 1909 utskrev regjeringen vernepliktige fra Catalonia til
krigen i protektoratet Marokko. Dette førte til en voldsom
oppstand som ble startet av de liberale og de katalonske
nasjonalistske men ble radikalisert av
arbeiderorganisasjonene.
Hundrevis av kirker og offentlige
bygninger ble satt i brann. Regjeringen Maura slo hardt
tilbake og Spania ble satt under unntakstilstand.
Volden og de mange ofrene som både opprørerne og hæren hadde
del i har gitt årets blodige høydepunkt navnet "La semana
tragica" den tragiske uke.
De konservative måtte gi
regjeringsmakten til liberaleren Canaljas som ga en del
innrømmelser til de katalonske nasjonalistene, blant annet
kontroll over utdanning og offentlige arbeider. Han forbød
imidlertid de radikale arbeider organisasjonene og ble kort
etter offer for et anarkist attentat.
Spania var nøytralt i første verdenskrig og fikk betydelig
industriell vekst ved å produsere og eksportere for alle
krigførende nasjoner. Oppgangstidene varte imidlertid ikke.
Spania ble rammet av den tyske Atlanter hav`s blokaden i 1917.
Vare mangel og økende ledighet som fulgte boomen førte til nye
voldsomme konfrontasjoner mellom myndighetene og
arbeiderbevegelsen.
Konflikten økte da kong Alfonso 13. i 1918 utnevnte en
konservativ regjering. I de påfølgende årene gikk vold
spiralen stadig oppover.
Generalstreik, anarkistiske
terrorhandlinger tiltok i styrke samtidig som arbeidsgivere
brukte leiesoldater til å drepe fagforeningsfolk.
Bare i Barcelona ble over 300 fagforeningsfolk skutt på denne
måten.
En lang rekke samfunnsstøtter ble myrdet som hevn;
kardinal Soldevilla, guvernør Laborde, en rekke direktører og
til slutt selve minister presidenten Eduardo Dato.
Kilde;
Tour Spain |
< tilbake |
|
|
