Se også mer under -aktiviteter og utflukter -strender -Rådhus (kommunehus) & Turistinformasjon for de ulike områdene Her kan du se flere bilder av ulike steder - hvor man samtidig kan sende bildet som e-kort. (det kommer flere etter hvert) NB! Velg kategori SPANIA SPANIA Spansk historie og arkitektur

Byen San Pedro fikk navnet sitt i begynnelsen av det syttende århundre, hvor fiskerne bygde et lite tempel som de tilegnet deres apostel, San Pedro. Ved byen vokste et utstrakt skogområde bestående av pinjetrær, som på daværende tidspunkt het "El Pinatar". Derfor ble byen oppkaldt etter stedet hvor den lå og kom derfor til å bli hetende San Pedro del Pinatar.

San Pedro del Pinatar dekker et areal på 22 kvadratkilometer og ligger ved Mar Menor, som er den største naturlig saltsjøen i verden, og et av de mest verdsatte turiststedene ved Middelhavet.

Viktig saltindustri
Byens opprinnelse går tilbake til eldre steinalder, selv om boplassene hvor de fleste restene man har funnet er fra Romernes og Arabernes tid. Romerne satte stor pris på området, fordi de utviklet en viktig saltindustri her. Det var også mye sjøfartstrafikk, hvor de formodentlig har hatt en kolonisasjon med industri.

Det har fint kunnet la seg gjøre, da det var åpent ut til Middelhavet.
Romerne tilbrakte fritiden sin her, og fra denne tiden av historien har man funnet rester av romerske villaer, møntere og så videre. De regjerte over den Iberiske halvøya, som de kalte Hispania i mer enn 600 år; fra 218 før Kristus og til 409 etter Kristus.

Yrende fugleliv
Det vakre landskapet, som vi i dag kjenner som Parque Regional y Salinas de San Pedro, ble dannet av romerne, da de utnyttet området til saltproduksjon. Det er Spanias viktigste sumpområde og et paradis for fugler. Her finner man flamingoer, som hviler på vei til Afrika.

Andre fugler man kan se, er måker, ugler, fiskehegre, sølvmåker, hvite ender, hønsefugler, terner, storker, skarv m.m. I virkeligheten finnes det flere enn 100 fuglearter som bygger reder og hviler mellom sandbankene og på klippene. Fra utsiktstårnet kan man i ro og mak betrakte dette yrende fuglelivet.

Regional Park
Parken har et skrøpelig og sart økosystem, og man skal være meget forsiktig og kun gå på de anførte stedene, ikke gå ut på klippene eller i vegetasjonen og ikke forstyrre fuglene, men bruke kikkert. Hunder skal holdes i bånd! Ruten er lett å gå, og et besøk tar rundt to timer. Parken ble erklært Regional Park i 1985.

Kong Alfonso den XI (14. århundre) elsket å jakte i barskogen, hvor det blant annet levde villsvin. I middelalderen var havnebyen hovedstad i kongedømmet Murcia. Man seilte ut med frukt fra denne havnebyen, og fikk i stedet inn hvete fra Sicilia.

Hav, kanaler og sandbanker
For å komme til Parque Regional y Salinas de San Pedro kjører man til venstre i rundkjøringen når man kommer til San Pedro, rett frem i den første rundkjøringen, deretter til venstre i neste mot havnen.
Veien bukter seg gjennom parken, hvor det er hav, kanaler og sandbanker på begge sider.

Denne veien fører ut til havnen, som er et meget lukket område. På høyre side ser man saltminene med saltbunkerne som er akkurat like lukkede for uvedkommende.

Vidstrakte strender
Langs parken mot Middelhavet er det vidstrakte strender hvor man kan ta seg en dukkert. Playa del Mojon og Playa de Torre Derribada. På den andre siden av havnen ligger Playa de la Llana sammen med Playa de las Salinas, Barraca Quemada og Punta de Algas.

Alle ligger i Parque Regional de las Salinas y Areales de San Pedro del Pinatar. De er åpne og dype med sandbanker og varmt vann. Her er det både fredelig, ensomt og litt avsides selv om sommeren.

Mar Menor
Mar Menor er et annet hav og et annet univers. Her er det en kjempestor "dam" med varmt vann hele året. Stille og fredelige strender: La Mota, Villananitos og La Puntica. Dette er den største saltvannssjøen i Europa; den er på 170 kvadratkilometer og på det dypeste stedet er den 7 meter.

Mar Menor er av vulkansk opprinnelse, hvilket man kan se av småøyene i den sydlige enden av havet, hvorav de største er Isla Mayor, Isla Perdiguera og Isla del Ciervo. Øya Ciervo fikk navnet sitt etter kronhjortene som levde der. I dag vokser det kratt, bjørnebær, dvergpalmer og mye mer! Og øya er et tilfluktssted for blant andre skarve, purpurhegre, hvit gravand og ikke minst: store prestekraver!

I løpet av det 14. og 15. århundre tørket fjorden mer og mer inn, og det dukket opp øyer i vannet. Det ble litt etter litt til landjord og i midten av det 18. århundre fikk Mar Menor sin nåværende form.

Den helbredende leira
De klimatiske forholdene i Mar Menor er fremkommet ved de mange soltimene hvert år og det høye saltinnholdet i vannet. Det har i århundrer avleiret seg i leira og i mudderet, og kan i dag brukes til terapeutisk behandling. De grunnleggende saltene for helbredelse er: Kalsium, magnesium, silisium, jern, kalium, natrium, brom, jod og fluor.

Det har blitt bevist at termisk behandling med denne type saltvann fremkaller en indre effekt på vevet i kroppen og stimulerer blodsirkulasjonen. Som følge av dette blir toksinene skilt ut, og musklene slapper av.

Bading langs stien
Når leira blir brukt på huden har det stor legende effekt på sykdommer som: Reumatisme, leddbetennelse, gikt, hudsykdommer, revalidering etter beinbrudd og sykdommer i svelg, strupe og hals.

Det mest kjente området for leirebad er i Las Charcas de lo Pagán ved saltminene i den nordlige enden av saltsjøen. Ta av gang- og sykkelstien ved Baños de Lodo som begynner ved Molino de Quintin. Her bader folk hele veien langs stien. Denne gang- og sykkelstien går helt ned til den sydlige spissen av tangen, hvor man kan stå og se over på spissen av La Manga som kommer mot deg fra syd.

Under havoverflaten
På havbunnen finner dykkere attraktive sandområder og rester av romerske skipsvrak.

En av eiendommelighetene ved Mar Menor er den sparsomme vegetasjonen som vokser i det bløte underlaget av mudder og sand. Det meste av det er dekket av grønne alger som er tilpasset sjølivet.

Mar Menors fauna er avhengig av de forskjellige artene som kommer inn fra Middelhavet. På den mudrede bunnen vokser svamper som tiltrekker sjøens fisk, blant andre rød mulle, multe og brisling. Under klippene eller i den fine sanda, finner man revehai, ål, reker, østers, tunge, sjøbrase og så videre. Ved La Manga lever Mar Menors reke (Penai Kerathurus) som er en innbringende fiskeindustri.

Gastronomi
Gastronomien er varierende og velsmakende. Som aperitiff brukes Mar Menor-reken, mens andre lekkerbiskener er for eksempel gullbrasen, eller Dorada, som den heter på spansk, som man baker inn i salt og griller. Den høye kvaliteten på saltet fisk kjente selv romerne.

De fantastiske produktene fra de lokale kjøkkenhagene, Mar Menor og Middelhavet er sammensmeltet i gastronomien, hvorav man lager de vidunderligste retter, slik som tunfiskfilet, tørket tunfisk, fiskerogn, mulle, Mar Menor-reker, salater, erter med skinke, stekte tomater og pepper, sort pølse, tykk blodpølse, samt et stort utvalg av andre pølser og mye annet godt!

Desserter og frukter er også av høy kvalitet. Her finner vi melon, fersken, vannmelon, fiken m.m. Blant dessertene har vi "Pastel Cierva", "Ticino de Cielo", som er pudding laget av eggeplomme og sirup, og "Sopa Real" som er laget av blant annet mandler og eggeplomme.

Grønne ruter.
Det er mulig å sykle langs Mar Menor via gang- og sykkelstier, det finnes merkede oldtidsruter og man er hele tiden nær vannet, men flere steder skjærer kanaler seg gjennom landskapet og renner ut i havet, noe som gjør det umulig å kjøre rundt Mar Menor. Landskapet er flatt, stiene godt merket og hele ruten er på 56,4 km. I områdene syd for Mar Menor ligger det store og vakre naturparker.

Fra Spaniajournalen
Av: Lena Angelby

< tilbake

< tilbake

< tilbake