 |
Urgammel
sjarmerende badeby:
Guardamar del Segura
Siden byen Guardamar ble grunnlagt har den nesten alltid
kjempet for sin eksistens.
Først var det angrep fra
forskjellige erobrere, så jordskjelv, oversvømmelsen fra
Segura, sist i 1987. I dag er det sanden som er byens største
problem. |
Man har funnet svært få spor fra det første jaktsamfunnet, men
man vet at utviklingen fra jakt til jordbruk fant sted i den
yngre steinalderen, fra 4.000 til 1.800 år før Kristus.
De første bosetningene som er funnet ved elven Rio Segura
utløp går tilbake til det 8. århundre før Kristus.
Nybyggere og fønikere slo seg ned ved elven og tok kontroll
over området, handelen og kommunikasjonsrutene. De hadde
handelsmessige forbindelser med grekerne og punikerne, noe som
bekreftes gjennom funn av bronse, glass, elfenbein, smykker og
andre eksotiske produkter i avleiringene.
Den iberiske
befolkning
Under den iberiske kultur fra det sjette til det andre
århundre før Kristus fant en blomstrende iberisk bosetning
sted ved Seguras utløp, da den hadde strategisk betydning.
Rundt bosetningen har man bygget festninger, forsvarsanlegg og
tårn på de mest sårbare punktene. Bymuren fulgte terrengets
forskjellige kurver og nivåer og var prydet med store
ubehandlede steiner og avgrenset iberernes bykjerne.
Herfra og fra høydedraget i dagens by har man hatt kontroll
over elvens utløp. I det iberiske folks by krysset gatene
hverandre nesten vinkelrett og hadde åpne plasser. Husene
hadde rektangulære grunnflater og dørene hadde dørterskler av
tre eller soltørket murstein eller teglstein og førte ut til
brosteinlagte gater.
Ned fra
høyden
Den iberiske befolkningen ved Seguras utløp døde ut mot
slutten av det tredje århundre før Kristus. Befolkningen på
høyden forlot sine boliger og koloniserte seg på den flate
kyststripen for å få kontroll på handelsrutene.
Kun den iberiske kirken på Castillo del Guardamar fikk lov til
å bestå som en religiøs sone i hele den romanske perioden
inntil det fjerde århundre etter Kristus. I Parque de Alfonso
XIII like ved elven finner man i dag utgravninger av boplasser
fra det sjette århundre før Kristus. De ligger i det ene
hjørnet av sanddynene.
Gravplasser
Som gravplass valgte man det ytterste sydvestlige hjørnet av
bergplatået ved Castillo del Guardamar. Både urner og
sarkofager var dekorert med okser, løver og andre dyr i
relasjon til livet etter døden.
Dama Ibéríca de Guardamar viser tilbake til disse skikkene.
Den iberiske verden har vært religiøs, da man har funnet gaver
til både helgener og spøkelser i bergskråningen og ved
elvebredden.
Den romerske
innflytelsen
Romerne kom til Iberia i begynnelsen av det første århundre
før Kristus. Det var ingen invasjon, men en liten gruppe
mennesker - romere, latinske folk og italienere, som slo seg
ned på hele det valencianske territorium.
Dermed oppsto det en kulturell prosess idet de etablerte seg
med ibererne på Guardamar-kysten og områdene rundt. De grunnla
og koloniserte de to byene Valentia (Valencia) og Ilici (Elche).
I den sistnevnte bosatte de seg i den eksisterende byen.
Den romerske kulturen var i hovedsak en høflig og dannet
kultur. I byene bygde de templer, kirker, kurbad og teatre.
Landområdene ble gjort fruktbare og innbringende med små
handelssentra og fabrikker.
Naturlige
ressurser
Guardamars strategiske beliggenhet og økonomiske levevilkår
fra historien gjorde at denne kyststripen var ideell for
utnyttelse av de naturlige ressurser som salt, fisk og
foredling av biprodukter.
I El Moncayo har man funnet en ovn som har brent keramikk, som
er ovalt utformet og typisk iberisk. I nær tilknytning til
fiskeriet fant man saltet. Det har ligget en saltfabrikk ved
La Mata saltsjøen og en annen ved Guardamar. Transport og
utskipningen har foregått fra La Mata. Handelsrutene og den
maritime trafikken på Guardamars kyst viser også til import av
italiensk vin og olje fra Nord-Afrika.
Muslimene
kommer
De islamske erobrerne var mer en politisk form enn en militær.
Ved Goternes fall installerte muslimene seg i Hispania med
hovedsete i Damasco, som regjerte i Valencia-området og hvor
de lokale autoriteter var underordnet guvernørene i Córdoba og
Cairouan.
Etter Xarc-Al-Andalus raske erobring av området ble det
skrevet en overgivelsestraktat mellom goternes guvernør i
Orihuela og erobreren Abd-Al-Aziz hvor regionen ble overgitt
til de muslimske erobrerne. Overgivelsestraktaten tillot de
kristne å bevare sine rettigheter, religion og egen regjering
for å til gjengjeld anerkjenne muslimenes herredømme.
Befolkning av
muslimer
Segura-dalen ble befolket av forskjellige kulturer. Det var
flere forsøk på å dominere dalen som hadde adgang til havet.
Ved opprettelsen av den arabiske byen Orihuela fikk man ideen
om å skifte ut den totale bruken av dalen etnisk, sosialt,
kulturelt og økonomisk.
Araberne, som kom fra Egypt i det niende århundre, gjorde det
samme som i deres gamle land. De bygde komplette hydrauliske
vannsystemer med et nettverk av små kanaler ut til
plantasjene. I Calle Molivent kan man i dag se en gammel
hydraulisk vannmølle, Conjunto Hidráulico Molí de Sant Antoni.
Under
kongeriket Valencia
De første tegn til la Villa de Guardamar med sitt nåværende
navn går tilbake til Jaime I under gjenbefolkningen. Den 26.
april 1296 erobret Jaime II Guardamar, og Castellanerne
dominerte området i over et halvt århundre.
Den 25. juli 1308 erklærte Jaime II overfor Guardamars byråd
at byen ble innlemmet under kongeriket Valencia, som
anerkjente de rettigheter, privilegier og avgiftsfrihet som
Alfonso X el Sabio hadde gitt byen og som ble brukt i
Valencias rettsområde. I 1331 ble plutselig alle
våpenhvileavtaler med personer fra Granada, portugiser,
castellanere og aragenere annullert.
Araberne invaderte Orihuela-området med en stor hær under
kommando av Reduan og de brant og ødela alt de kom over på sin
marsj mot Guardamar.
Blodig krig
I løpet av det 14. århundre opplevde Guardamar en av de mest
blodige episodene som fant sted på den iberiske halvøya. Det
var krigen mellom los dos Pedros. Konflikten gikk ut på at
Castilla ville ha adgang til havet. Konflikten forverret seg
og det endte med at de brente ned hele byen og erobret den til
kongen av Castilla.
Da striden mellom Castilla og Aregón normaliserte seg i
slutten århundre mistet Guardamar sin strategiske og militære
betydning. Derfra overtok det blomstrende Orihuela ledelsen,
havnen og handelen.
Dagens
sentrum
I det 16. århundre observerte Vespasiano Gonzaga at festningen
som omringet byen var i en meget dårlig forfatning. Han
iverksatte reparasjonsarbeider og gjorde byen forberedt og
klar til mulige angrep.
I det 18. århundre organiserte man byplanleggingen innenfor
bymuren, som var tilpasset terrenget, så byen fikk en sentral
hovedgate som gikk til hovedporten, samt tilstøtende
sidegater. Langs gatene bygde man hus og det ble anlagt
plazaer.
Denne gaten kjenner vi i dag som Carrer Major og Avinguda del
Pais Valenciá og er dagens hovedgate i Guardamar. Man lagde to
sirkulære plasser Llauradors og Pescadors og en firkantet
plass, Plaça de la Constitució, hvor Rådhuset er plassert i
den østlige enden av plassen og Kirken i den vestlige. Det er
byens sentrum i dag.
Jordskjelv
Det store jordskjelvet den 29. mars 1829 ødela det meste av
byen og festningen. Den antikke byen ble helt knust, bymuren
som omkranset byen, festningen i syd, kirken og
forsvarsverkene i nord samt den nyere delen av byen ble
ødelagt.
Etter dette gikk ingeniør Larramendi i gang med oppbyggingen
av byen igjen. De la den nye byen på det flate området, hvor
den ligger i dag.
Festningen er i dag en ruin med få arkeologiske utgravninger.
Med den nye byplanleggingen beskyttet man seg mot mulige nye
jordskjelv i fremtiden. For første gang i Europas historie
bygde man en jordskjelvsikret bebyggelse.
Byplanlegging
og turisme
Fra Plaça de la Constitució går Avinguda Enginyer Mira ned til
havet mellom parkene Reina Sofia og Alfonso XIII. På denne
gaten finner du også markedet, Mercadillo las Dunas.
Larramendi dikterte byplanleggingen slik at hver familie fikk
ett hus med en etasje, som var bygget rett på bakken.
Materialet som ble brukt var stein og gips til ytterveggene og
tegl og murstein til de øvrige veggene. De utvendige fasadene
malte man med mineralske farger som blått eller okergult på
sokkeletasjen og resten ble kalket med hvit kalk.
Guardamar del Segura er i dag en moderne turistby med mange
hoteller og nyoppførte leilighetskomplekser.
Av: Lena Angelby
< tilbake |
