Alt innhold + bilder
© AiCOM AS






 

 
   SPANIA - SPANSK HISTORIE - COLUMBUS 1 OG 2 REISE
   

Første reise
Columbus presenterte sin plan (om å reise til India via Atlanterhavet) for en portugisisk rett i 1485. Kongens eksperter trodde at reiseruten ville være lenger enn det Columbus trodde (den faktiske avstanden var enda lenger enn det portugiserne trodde), og nektet å støtte hans planer. Dermed forsøkte han heller å få støtte i Spania, fra de to monarkene Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla. De var gift, og styrte disse to kongedømmene sammen.

Etter år med lobbyvirksomhet fikk han endelig støtte i 1492. Ferdinand og Isabella hadde akkurat erobret Granada, og tok imot Columbus på slottet sitt i Córdoba, Spania. De ble enige om å sende en ekspedisjon vestover. Halvparten av investeringen skulle komme fra privatet investorer, som Columbus allerede hadde skaffet. Han fikk tittelen Admiral, og fikk lov å styre i de områdene han fant, samt en andel av all profitten derfra.

Samme år (1492), den 3. august, dro Columbus fra Palos med 3 skip: "Santa Maria", "Niña" og "Pinta". Første stoppested var Kanariøyene, der han ble en måned. Deretter startet han på sin 5 ukers tur over Atlanterhavet. Han jukset med loggboken, slik at mannskapet skulle tro at de hadde reist kortere enn de faktisk hadde. Det er en del diskusjon om hvilken øy han faktisk nådde først, men han nådde i alle fall Bahamas-øyene 12. oktober 1492.

De innfødte (Taino/Arawak-indianerne) var fredelige og vennlige. I loggen sin for 14. oktober 1492 kladdet Columbus et brev til Ferdinand og Isabella om Tainoene;

Vuestras Altezas cuando mandaren puedenlos todos llevar a Castilla o tenellos en la misma isla captivos, porque con cincuenta hombres los ternan todos sojuzgados, les haran hazar todo lo que quisieren.

"Når Deres Høyheter befaler det, kan alle bringes til Castilla, eller holdes i fangenskap på deres egen øy, for med 50 mann kan man holde dem i underkastelse og få dem til å gjøre akkurat det vi vil."

På denne første reisen utforsket Columbus også nordøst-kysten av Cuba (han gikk i land 28. oktober og nordkysten av Hispaniola. Her gikk "Santa Maria" på grunn og måtte forlates. Han ble mottatt av de lokale caciqene (Guacanagari). Columbus grunnla "La Navidad", og satte igjen 39 menn der.

4. januar 1493 satte han seil hjemover, og etter en stormfull reise måtte han legge i land i Portugal. Forholdet mellom Portugal og Castilla var dårlige på denne tiden, og han ble fanget, men senere løslatt. Han ankom Spania 15. mars, og viste fram både det gullet han hadde funnet og flere innfødte som han hadde tatt med over. Han beskrev også tobakk, ananas og hengekøyer, som var nytt for europeerne.

Han ble mottatt som en helt i Spania, og ryktene om nytt land spredde seg over hele Europa.

Andre reise
Han dro ut på sin andre reise (1493-1496) den 24. september 1493, med 17 skip, forsyninger og 1200 mann for å bistå i undertrykkelsen av Tainoene og koloniseringen av regionen.

Denne gangen la han kursen lenger syd enn på den første reisen, og det første land han så var Dominica. Denne øya var ulendt, så han dro lenger nord, der han fant og ga navn til Guadeloupe, Montserrat, Antigua og Nevis. Disse gjorde han krav på som spansk eiendom, på samme måte som Jomfruøyene og Puerto Rico.

Deretter dro han til Hispaniola, der han oppdaget at koloniostene hadde kommet i strid med indianerne, og hadde blitt drept. Han etablerte en ny bosetting ved Isabella, på nordsiden av Hispaniola, det første stedet de hadde funnet gull. Det hadde dårlig beliggenhet, og bosettingen varte ikke lenge.

Han utforsket de indre deler av øya, og fant litt gull, hvorpå han etablerte et fort der. Han utforsket videre sørkysten av Cuba, men nådde ikke rundt til vestsiden, derfor var han sikker på at dette var en halvøy, ikke en øy. Han oppdaget også Jamaica, som han kalte for «Santiago» og Isla de la Juventud, som han kalte for «La Evangelista».

Før han dro ut på den andre reisen, hadde han fått beskjed av Ferdinand og Isabella om å opprettholde et vennlig forhold til de innfødte. Men på turen sendte Columbus et brev tilbake der han foreslo å gjøre noen av de innfødte til slaver, særlig Caribene, fordi de var så aggressive.

Dette forslaget ble avvist, likevel tok han i februar 1495 1600 arawakere som slaver. 550 av disse ble sendt til Spania, hvorav 200 døde på reisen. Etter en rettssak ble de som overlevde turen satt fri og sendt tilbake. Columbus slapp fri 400 av slavene sine, fordi han ikke hadde bruk for dem, de flyktet opp i fjellet, slik at de ifølge Columbus gjorde det vanskelig å fange dem igjen senere. Denne striden med slavene var den første store kampen mellom spanjoler og innfødte i "den nye verden".

Hovedformålet til Columbus med denne turen var å finne gull. For å oppnå dette påla han de innfødte i Cicao og på Haiti et system der alle over 14 år måtte finne en viss mengde gull. Som bevis på oppfylt kvote fikk de et merke rundt halsen. De som ikke oppfylte kvoten sin fikk hendene sine hugget av! Til tross for disse ekstreme virkemidlene fant Columbus lite gull. Hovedgrunnen til dette var de innfødte sin sårbarhet for europeiske sykdommer.

I sine brev til den spanske kongen og dronningen foreslo Columbus flere ganger slaver som en mulighet for å tjene penger på sine oppdagelser, men forslagene ble alltid avvist. Kongen og dronningen anså heller de innfødte som framtidige kristne.

Columbus førte også tilsyn med etableringen av "encomiende"; et formynderskap der spanjolene fikk innvilget eneretten på bruk av arbeidskraft der, i bytte mot at spanjolene kristnet de innfødte. Denne politikken økte slaveriet betydelig. I noen tilfeller arbeidet indianerne seg ihjel, i andre tilfeller døde de av de nye sykdommene spanjolene tok med seg, eller av feilernæring.

Estimater på innbyggertall før Columbus kom dit varierer mye. Thomas Cook beregnet antallet tainoer i Hispanola i 1493 til å være 8 000 000, dette er trolig det høyeste estimatet. Bartolome de Las Casas gjorde i 1496 en folketelling etter at systemet med formynderskap hadde startet, og hans estimat var 3.000.000 tainoer.

En spansk folketelling i 1514 viste kun 22 000 tainoer, og i 1542 ble det telt kun 200. Columbus innsatte brødrene sine som kommandører i bosettingene, og reiste fra Hispaniola til Europa 10. mars 1496. Brødrene hans og andre erobrere innførte det samme formynderskap-systemet med tilsvarende resultater også andre steder i Amerika.......
 

< tilbake
















 


 


 


til oversikt over sidene.com eller www.spaniasidene.com
AiCOM og sidene, Døsserødveien 25, 3118 Tønsberg
mail

Produsert med Copyright av AiCOM