Tarik ibn Zeyad het generalen til Nord-Afrikas guvenør. Under
hans ledelse startet den mauriske invasjon av halvøya i 711,
da de slo den vestgotiske kongen Rodrigo i slaget ved
Guadalete kom hele Sør-Spania under maurerne.
Mellom 713 og 714 dro de nordover og underla seg mer og mer
land. I 718 krysset de også Pyreneene. De spanske herskerne
ble fordrevet til en liten del av Asturias men gjenvant litt
senere det meste av det land vi i dag kaller Leòn. Et emirat
ble opprettet i de erobrede riker som maurerne kalte
Al-Andalus.
Folk var generelt sett ikke fiendtlig innstilt til de nye
herrerene. Mange av innbyggerne gikk over til islam og de
kristne som holdt fast ved sin tro ble sjelden forfulgt.
Jordeiere, klostre og hele byer gikk med på å betale skatt til
kalifen i Damaskus. To mauriske dynastier kjempet seg imellom
om kalifen og det medførte i sin tur en viss splittelse mellom
de maurere som bodde i Spania.
Det ene av de rivaliserende dynastier var Omaya-dynastiet og
deres leder abderrahman dro til Spania og brøt forbindelsen
med kalifatet i Damaskus og dannet et uavhengig styre i 756. I
929 ble det omdannet til Còrdoba-kalifatet som til da hadde
vært emirat. Còrdoba utviklet seg snart til å bli en av
Europas største og flotteste byer og et viktig sentrum for
kunst og vitenskap.
Den forskning som ble drevet her (litteratur, filosofi,
medisin og matematikk) fikk stor betydning for resten av
Europa. Jordbruket som hadde ligget nede siden romerne, ble
utviklet under maurerne. Blant annet ble det innført kunstig
vanning. Det ble bygget skoler, høyskoler og landet opplevde
en betydelig økonomisk fremgang.
Maurernes herredømme ble litt etter litt svekket av opprør og
indre stridigheter, samt kampene mot de kristne riker i
Nord-Spania. Tidlig på 1000-tallet gikk kalifatet i
oppløsning.
English
