Granada
Byen med de mange underverk:

"Quien no ha visto Granada no ha visto nada", sies det i et gammelt spansk ordtak, med andre ord "den som ikke har opplevd Granada har ikke opplevd noe". Granadas romantiske innfatning og usedvanlig vakre omgivelser gjør den ganske spesiell, nesten hvert trekk ved byen er en estetisk nytelse. Ingen bør la være å se Granada, hovedstad i provinsen med samme navn. Her ligger provinsens erkebispesete, universitetet og sentrum for provinsmyndighetene.

Byen ligger mellom 700 og 800 m.o.h. og ca sju mil fra Middelhavet.
En kunne si om Granada at det er den som har påvirket og formet menneskenes kultur og ikke omvendt. Det er blitt sagt at de nomadiske maurerne trengte seg fram over den iberiske halvøy fra Nord-Amerika var de harde og krigerske drevet av religiøs fanatisme. Da det katolske kongepar Fernando og Isabel gjenerobret byen i 1492 var den befolket av et forfinet folk hvor hovedinteresser var kunst og kultur.

Granada presenterer et uvanlig ansikt, halvt maurisk, halvt kristent. Fra Alhambra høyden ser man ut over det evige snødekte fjellmassivet Sierra Nevada og man følger så med øynene det fantastiske landskapet nedover til kanten av Middelhavet med sin tropiske vegetasjon. På tvillinghøydene Albaicin, atskilt fra Alhambra av elven Darro har menneskene klumpet seg sammen i små hus langs trange gater, innhyllet i Granadas karakteristiske atmosfære.

Hvert hus har sin lille "generalife-hage" med sine blomster og fontener, sine tilbaketrukne patios (gårdsrom) og utsikt over dalen og Alhambra. Helt fra prehistorisk tid ser det ut til at granadinsk jord har hatt kontakt med de fremste sivilisasjoner. De tidligste historiske folk man vet om var turdulerne. Denne iberiske stamme utviklet et pengesystem hvor Granada er preget inn på myntene under navnet Ilivenir.

Senere kom fønikerne, grekerne og kartagerne som synes å ha etablert seg ved siden av urbefolkningen, noe som utgravningen av den iberiske skulpturen La Dama de Baza synes å bevise.

Granada var den siste skanse i de kristnes 700 år lange kamp for å gjenerobre Spania fra maurerne. Dronning Isabel hadde en spesiell forkjærlighet for Granada og beriket den med store kunstverk og monumentale bygninger som er blant Spanias ypperste kunstskatter. Dette vitner om byens politiske, kulturelle og religiøse betydning.

Det kongelige kapell som ble bygget i sammenheng med katedralen er et mausoleum hvor de jordiske levninger av Fernando og Isabel har hvilt siden 1521. Senere ble også Juan la Loca (Den gale), Felipe den Vakre og infanten Don Miguel stedt til hvile her.

Tverrskipet i kapellet er avstengt med en storslagen gyllen smijernsport laget av Bartolome de Jaen. Monarkenes sarkofager er laget av Fancelli. I sakristiet kan man se kong Fernandos sverd og Isabels krone og septer. Her finnes også en samling verdifulle kunstverk av Botticelli, Perugino, Van der Weyden, Membling og Berruguete.

Katedralen, konstruert av arkitekten Diego de Siloe i 1528 er en av de mest bemerkelsesverdige kirker som er bygget under renessansen. Det mest imponerende trekk er harmonien i proporsjonene, spesielt fremtredende i hovedkapellet. Hovedfasaden er et mesterverk av Alonso Cano, bygget i 1667. Kirken har fem skip av veldige dimensjoner hvor en kan studere verdifulle verk av kunstnere som Cano, Torrigiano og Bocanegra.

I nærheten av katedralen ligger Madraza palasset, engang et arabisk universitet og senere sete for Granadas første bystyre. Nevnes bør også Alcaiceria, silkebørsen som i dag er marked for granadisk kunsthåndverk. Casa de los Tiros, tidligere residens til en innflytelsesrik familie er nå Granadas kunstmuseum.


Kilde;  Tour Spain