|

OMRÅDEINFO
(inkl. helligdager m.m.)
AKTIVITETER
BEDRIFTER
BOLIG
SPANSKE PAPIRER
MAT &
DRIKKE
KJØRETØY
DYR
HELSE & VELVÆRE
SIKKERHET
SKOLER
STARTE FIRMA
FLYTTE TIL SPANIA
SPANSK HISTORIE
OG ARKITEKTUR
SPANSKE ORD/TALL
AVISER & MAGASINER
VIKTIGE TLF.NR
LINKER
HJEM

|
 |
|
SPANIA - AKTIVITETER - UTFLUKTER - FIESTA
- FLAMENCO DANS |

Flamenco
Flamenco er rytme, toner og improvisasjon, men framfor
alt et totalt engasjement fra utøvernes side. Den
uttrykker og formidler allmenngyldige følelser og
opplevelser som lidelse, hat og kjærlighet, glede,
sorg og død. Mange har funnet likhetstegn mellom
flamenco og jazz og hevder at den som virkelig er glad
i flamenco nødvendigvis også må like jazz og omvendt.
For det har disse folkelige musikkformer felles er at
deres tilhengere er å finne overalt og i alle grupper.
Vi forbinder flamenco først og fremst med Spania og
sigøynere. Men sigøynere finner en i de fleste
europeiske land. Hvorfor eksisterer denne danse og
musikktradisjonen kun i Spania? Svaret ligger nok i
det at forskjellige folkeslag har bidratt til å forme
denne særegne kunstformen.
Spanias sentrale beliggenhet ved Middelhavet har gjort
at landet ble møtested for mange kulturer, noe alle de
historiske funn og minnesmerker beretter om. Flamenco
er et resultat av krysningen mellom ulike sang, dans
og musikktradisjoner. Flamenco er en blandet
musikkform som har sine sterkeste røtter i Midtøsten.
Arabere og jøder, sigøynere og de tidligere innbyggere
i Andalucia har alle bidratt med sitt til å forme
flamenco`en slik den er i dag.
Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt
flamenco`ens opprinnelse. Man vet ikke med sikkerhet
når denne musikkformen oppsto men det er naturlig å
gjette en tid rundt begynnelsen av 1500-tallet. Da var
hele Spania for øvrig gjenerobret fra maurerne som
hadde kontrollert landet i 800 år.
Størst betydning hadde nok beslutningen til Det
katolske kongepar Fernando og Isabel som bestemte at
alle jøder og maurere skulle forvises fra landet
dersom de ikke gikk over til katolisismen.
Forfølgelser fulgte. Sigøynerne som var kommet til
Spania rundt midten av 1400-tallet var da heller ikke
akseptert av den øvrige befolkningen.
Det virker sannsynlig å anta at disse undertrykte
folkeslagene, sigøynere, maurere og jøder
solidariserte seg med hverandre, kom sammen og
utvekslet erfaringer og støttet hverandre. I dette
miljøet ble grunnlaget for flamenco`en dannet. De
forskjellige kulturers musikktradisjoner påvirket
hverandre og smeltet sammen til en musikkform.
Sangene var triste og utviklet seg til det som i dag
går under betegnelsen "cante jondo" ( dyp sang ) .
Elementer fra cante jondo blandet seg med andalusiske
folkesanger og resultatet ble det vi kjenner som
lettere flamenco kalt "cante chico" ( liten sang ).
Det er antagelig maurerne som har bidratt mest i
utviklingen av flamenco.
Cante jondo og arabisk musikk har mange
likhetspunkter. Jødene står bak sangtypen petenera som
av enkelte eksperter blir ansett å være en ren
hebraisk sangform. Sigøynerne har satt sitt spesielle
preg på flamenco`en og det er uten tvil de som
fortsatt er de fremste utøvere av den musikkformen.
I midten av forrige århundre åpnet de første "cafe
cantante" ( sang kafe )
Hvor man kunne gå for å oppleve flamenco
forestillinger. Det var foreløperen til dagens tablaos
( av tablado plankegulv/ scene ). Enkle nattklubber
man besøker utelukkede for å oppleve flamenco. Der
skal du ikke bare sitte passiv og se men la dine
følelser følge med dansen og sangen.
Vanligvis består en flamencogruppe av tre personer:
sanger ( som også ofte kan danse ), danserinne og
gitarist. Gitaristen starter det hele med å slå an
noen akkorder, deretter improviserer han. Sangeren og
danserinnen konsentrerer seg om gitaren mens de
klapper takten med hendene. Stemningen stiger.
Så begynner sangeren, kanskje mykt og forsiktig eller
med et klagende rop. Han synger vanligvis et helt vers
før danserinnen i sin fargerike kappekjole svarer ham
med en brå bevegelse eller ved å heve armen opp i den
karakteristiske utgangsposisjonen. Selv om mønsteret i
framførelsen stort sett er det samme, er to
forestillinger aldri helt like.
Innefor rammen av forestillingen er det god plass for
improvisasjon som både er en årsak til og effekt av
inspirasjon som binder sanger, danserinne og gitarist
sammen til et levende bilde av bevegelse og musikk. En
"curadro" ( oppstilling ) er en gruppe av flere
gitarister, dansere og sangere som på scenen samtidig.
De opptrer ikke alle på en gang, men egger hverandre
med bifall og rop. Mens en danser, klapper de andre og
roper komplimenter til den som opptrer. En cuadro er
som et selskap der flere flamenco utøvere er kommet
sammen for å more hverandre og tilskuerne. Til å
begynne med hadde ikke flamenco sangeren noe
akkompagnement. Bare ved tilfeldige anledninger fikk
smedens hammerslag mot ambolten danne en rytmisk
bakgrunn til sangen.
Carceleras sangene ( carcel-fengsel ) ble brukt som et
middel til kommunikasjon mellom fangene og deres
venner på utsiden av fengselsmurene. På denne måten
gikk beskjeder ut og inn av fengslene uten at vaktene
oppdaget noe.
Sangeren går ikke gjennom en formell opplæringsperiode
på samme måte som gitaristen og danserinnen. Han lærer
seg å synge på et tidligere tidspunkt og ved å plukke
opp litt her og der. Det er sangeren i en trio som
nyter størst anseelse. Sangeren blir sett på som
nesten guddommelig, fordi han bærer sin kunst i seg.
Han utrykker seg og sine følelser gjennom den eldste
formen for menneskelig kommunikasjon.
Det er danserne eller spesielt danserinnen i sin
flotte kjole som til å begynne med tiltrekker seg
publikums oppmerksomhet, noe som kanskje ikke er så
rart. En Skandinaver vil trolig synes at gitaristen
spiller fremmed musikk og sangeren synger på et
uforståelig språk. Det kan virke forvirrende ved
første besøk i en tablao.
Dans derimot er lettere å følge og forstå. Mannen,
stolt oppreist, rett i ryggen og med hevet hode danser
en dans som understreker hans styrke og mandighet.
Kvinnen er mer følsom og myk i sine bevegelser men
også hun formidler stolthet og verdighet. Sydlandsk
temperament kommer tydelig til uttrykk i spenningen
mellom de to.
Kastanjetter er ikke tradisjonelt knyttet til
flamenco. De er lenge blitt brukt i andalusiske
folkedanser, men først i begynnelsen av dette århundre
begynte man å benytte dem i forbindelse med flamenco.
Strengt tatt bør de ikke benyttes i de mest alvorlige
dansene, da de hindrer hendenes bevegelser. Nettopp
hendene er et viktig uttrykksmiddel for danserinnen.
Mannens dans er dominert av føttenes bevegelser. Hans
dans er langt mer voldsom enn kvinnens, selv om også
kvinnens dans i de senere år har utviklet seg til å
omfatte langt mer fot arbeid enn tidligere.
Gitaristen er den som arbeider hardest i gruppen,
likevel er han den som synes å bli minst verdsatt. Han
må alltid bøye seg for sanger og danserinne, når alt
kommer til alt skal han bare akkompagnere. Etter å ha
brukt timer på å lage en ny variasjon, kan han
risikere å bli fortalt av danseren at den ikke passer
til ett bestemt dansetrinn. I tilegg vil alltid
sangeren søke å holde gitaristen i bakgrunnen.
Det er svært vanskelig å bli en god akkompagnatør. I
og med at sangeren improviserer, må gitaristen nærmest
gjette seg til hvilken tone som er den neste. Dansen
er likeledes vanskelig å følge. Gitaristen må tilføre
dansen en kraftig rytme og markerte variasjoner. Han
må også hele tiden være oppmerksom på en plutselig
forandring i dansens hastighet.
Flamenco teamene er som i så mange av andre lands
gamle folkeviser; kjærlighet, hat, ære og
rivalisering, liv og død. I dag finnes tablaos over
hele Spania. Selv om Andalucia i sør regnes som
flamenco`ens hjemland, sies det at det er i landets
hovedstad en har størst mulighet til å oppleve den
helt store flamenco forestillingen.
Men på de fleste steder i Spania er det mulighet til å
oppleve flamenco. Oppsøk de små intime tablaos der
kontakten mellom flamencogruppen og publikum er til å
ta og føle på. La deg rive med, hjelp til med å klappe
den karakteristiske rytmen og gi ikke opp om du ikke
lykkes med en gang.
Les mer på
www.flamenco.no
Flamencoklubber i Norge:
Nå har alle de tre største byene i landet
flamencoklubber!!
Deres nettside er: www.bergenflamencoklubb.no Der får
du vite om aktivitetene i Bergensområdet.
I Trondheimsområdet fortsetter Flamenco Trondheim.
Info om dem finner du på
www.flamenco.trondheim.no
En internasjonal konsert- og forestillingsoversikt
finner du på
nettsiden
www.flamencofestival.info/espana.htm
Den er veldig nyttig hvis du skal ut og reise og vil
se/ høre flamenco på turen, den gir en oversikt over
konserter og forestillinger over hele verden, på
engelsk.
En norskspråklig nettressurs er Jesus Morentes
nettside
www.flamencoweb.no
med et bredt spekter av
flamencoinformasjon
Kilde er www.tourspain.no |
|
< tilbake |
|
|